Sus fra historiene

Bull har skrevet mange historier fra barndommen på prestegården, og her finner vi blant annet disse skildringene:

Fra ”Marit” i Prestegårdsfortellinger (Jacob Breda Bull):

Inne i lillestuen, samme stue hvor jeg ble født, hadde Marit og vi barn vårt tilhold. Der satt hun ved vinduet og kardet og spant og fortalte om verden viden omkring. Om Røros-gruber med de dype, farlige gangene, om nordmannskarene (karer fra de nordre byder i Østerdalen) som kom kjørende med kull fra Tønsett og Tolgen, Kvikne og Ålen. I de strenge vinternettene under nordlys og knistrende kulde, tyve tredve lass om gangen; om fin og ren, tusener dyr over alle vidder, så langt ens syn kunne se.

Og når det var fortakt, kom bøker frem, gamle og grå med billeder inne, bleknende farger og underlig lukt av gammel, innestengt morkent papir. 

Fra «Ulveslaget» (Jacob Breda Bull):

Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan ha ligget slik da jeg med ett farer op i unevnelig angst. Ute, fjernt høres der et underlig vilt mylder av ul og raut, og mot vinduet ser jeg et dyrs store mørke hode tegne sig med åpent gap. Jeg setter i et skrik og står med hendene for øynene. Barnepiken, som lå i værelset ved siden av, kommer inn opskremt og spør med søvndrukken pust hva er på ferde. ”Ser du ikke det da?” spør jeg og peker.

Men med det samme gir Hektor – for han var der – et knurrende glefs og reiser seg høit med begge labber i vinduskarmen.

Marit kommer bort til vinduet og skurer rimen av for å se ut, men blir stående og stirre som fjetret ut i den iskolde vinternatten. Og ved siden av står jeg barbent og skjelvende. For borte på jordet, nordenfor gården, ser jeg et syn jeg sent vil glemme.

Ut over sneen veltet og vred der sig mørke klumper av dyr som sloss, store og små, under skrik og vræl, som steg og falt som en fjern foss gjennom natten.

”Ulv!” hvisket Marit og snudde sig blek, tok mig i armen og drog mig unda. Men Hektor lå med begge labbene høit op på døren, trykte på og vilde ut.

 

Vinter på den gamle prestegården.

Fra «Herr Samuel» (Jacob Breda Bull):

Han velerverdighet hr. Samuel Mandall satt i den store stuen og leste. Snestormen lå på de skoddestengte vinduer mot nord og hadde fylt vinduslemmens små utkikkshull med melfin, tettpisket sne. Mot syd var vinduene blanke; det sortnet ut gjennom skoddenes utstårene hjerter og kors. Hr. Samuel leste brev fra sin svoger på Romerike, nykommet med skipost i dag. De nystøpte julelys brente med bred, osende tane; lyssaksen lå på messingstaken med svartnende tanesmull i gapet; dens spiss bar talghette, hvori små svarte tyver i lyset var stvnet fast. Hr. Samuel satt i den hestehårssofa, hans hustru på stol ved siden for å få nytt å vite. For jul var i vente , og da kom der alltid fersk tidene.

Reklamer